Odin Blikra Vea og Askild Bryn klarte å sette en ny verdensrekord. De spilte 383 femminutters blitzpartier over mer enn 61 timer. Det var fullt av uventet og skjønnsløs. Vea skjønte ikke hvor langt de hadde gått. Bryn hadde tapt følelsen for tid. De hadde ikke sovnet i flere timer. Sjakkmaratonen ble en kamp mot seg selv. Dokumentaren viser hvordan de klarte å holde fokus. De brukte enkelte teknikker for å unngå å slappe av. Vea hadde et system for å holde seg opp. Bryn hadde en måte å måle tiden på. De hadde også støtte fra teamet. Det var ikke bare en rekord. Det var en opplevelse. De fortalte at de hadde haft hallucineringer. De hadde følt seg som om de var i en annen verden. Men de hadde også vært i enkelte øyeblikk hvor de hadde følt seg som de hadde gjort det riktig. Dokumentaren viser hvordan de hadde måttet gi opp alt for å vinne. De hadde ikke vært i stand til å ta pause. De hadde måttet spille. Det var en kamp mot tid, trøst og selvbevissthet. Nå er rekorden på plass. Men det er også en påminnelse om hvor mye sjakk kan kreve.